Molekylær gastronomi-workshop 27. april: Mjød

Det sies at mjød var vikingenes drikk, deres utgave av øl. Dermed må det vel være noe rotekte norsk? Er det ikke da litt paradoksalt at de færreste nordmenn har et forhold til mjød, og at det først den aller siste tida er blitt tilgjengelig i handelen? Og hvordan smaker egentlig mjød?

Finsk mjød, Sima, og frityrstekt traktkake, tippaleipä, er en
tradisjonell kombinasjon på Valborgsmesse (foto: Wikimedia)

Og enda mer overraskende er det kanskje at mjød, i en nær alkoholfri variant, har solid fotefeste i den Valborgsmesseaften?
finske kulturen og lages i de tusen finske hjem hvert eneste år fram mot kvelden før 1. mai,

Molekylær gastronomi-workshopen denne måneden handler om prøvesmakingsteknikk. Grunnen til at vi har dette temaet er å forberede den påfølgende, og sesongens siste workshop (25. mai) der vi skal bidra med data til et forskningsprosjekt ved Københavns Universitet om whisky (mer informasjon om dette blir kunngjort 18. mai).

Skal vi prøvesmake må vi nødvendigvis ha noe å smake på, og da har valget falt på mjød siden våre finske venner nettopp i disse dager brygger denne drikken i stor og liten skala. Mest sannsynlig blir det smaking av tre ulike typer mjød der to er hjemmelaget med røtter i nyere finsk og norsk tradisjon. Samtidig vil det bli gitt en kort innføring i temaet mjød.

Ingen forkunnskaper en nødvendig, og workshopen er åpen for alle som er interessert. NB: begrenset antall plasser (ca. 20 personer).

Vel møtt!

=====================
Tid: Onsdag 27. april kl. 18.00-20.00
Sted: Fru Svendsen kunst kulturkafé i Ørsta. Adresse: Kyrkjegata 25 (kart her).
Påmelding: Meld deg på med e-post til ef(at)hivolda.no. Da får du beskjed ved eventuelle endringer
Som vanlig: deltakelse er gratis

Hvitvin i mat - må den være tørr?

Det sies at hvitvin som skal brukes i matlaging skal være tørr. Eller trenger den kanskje ikke være det? Hvem er det som sier det må være slik? Påstanden om at hvitvin som skal brukes i mat skal være tørr blir hevdet ganske entydig fra det vi må kunne kalle tunge kilder innen matverdenen. Det er vanskelig å hevde at matleksikonet Larousse Gastronomique er noen lettvekter og der kan man lese at

There are certain general rules on the use of wine in cooking. Whatever its colour, the wine must be clean and without harsh, aggressive taste.[...] White wines used for cooking are dry and rather acid [...] (Larousse Gastronomique, 2001)

De skriver ikke en gang at vinen bør være tørr; hvitvin brukt i mat er tørr. Noen raske søk på nett viser at denne påstanden, eller kunnskapen(?), er utbredt, selv om ikke alle kilder er like ortodokse på at vinen må være tørr. Det finnes også en rekke andre påstander, slik som at vinen bør ha et relativt høyt syrenivå, at vinen ikke skal ha eikepreg, at vinens smaksbilde bør reflektere smaksbildet i maten, at man bør bruke den samme vinen i maten som man drikker ved siden av, at vinens smaksprofil gjenspeiles i maten osv. Men for å ikke blande kortene skal vi prøve å holde oss til påstanden om at vinen bør/skal være tørr.

Det er imidlertid få kilder som sier hvorfor vinene skal være tørre. Enkelte hevder at man ikke vil at vinen skal tilføre sødme til retten, andre at viner med høyere sukkerinnhold vil kunne karamellisere i panna. Men det finnes få reelle, eller godt underbyggede, begrunnelser for dette i de aktuelle kildene. Hva er f.eks. problemet med å bruke en noe søtere vin når man ofte ønsker å balansere smaksbildet ved å tilsette en liten mengde av noe søtt?

Her ligger det følgelig åpent for en komparativ undersøkelse. For å unngå for kompleks matrett har vi valgt enkel risotto som ramme, og denne blir laget med en tørr og en halvtørr vin som ut over sukkerinnhold er så like som mulig.

Vel møtt!

=====================
Tid: Tirsdag 9. februar kl. 17.00-19.00
Sted: Klippfiskakademiet i Ålesund. Adresse: Tueneset i samme bygg som Altlanterhavsparken (kart her).
NB: en viss mulighet for endring av sted; meld fra hvis du tror du kommer, så blir du holdt oppdatert
Påmelding: Meld deg på med e-post til ef(at)hivolda.no. Da får du beskjed ved eventuelle endringer
Som alltid: deltakelse er gratis

Salty roasted almonds and caraway schnaps

Christmas time is making your own stuff from the basics. This year brought, amongst other things, salty almonds and caraway schnaps (aquavit).

Salty roasted almonds

• ca. 1 l concentrated brine
• 0.5-1 kg almonds
  

A very approximate, but still fool proof, method: Make a concentrated brine by dissolving as much salt as possible in ca. 1 l boiling water (takes approx 500 g or so, maybe). Dump in almonds (0.5-1 kg), as much so that the almonds are just covered. Put on lid and leave cool/cold overnight. The lower the temperature, the saltier the almonds, I usually keep them on the porch in wintertime but the fridge works well. Next day, strain and spread on a baking tray with parchment. Roast in the oven, fan turned on, at 150 °C to taste (I usually prefer 15-20 minues).

Principles governing the crystallisation of salt on the almonds

• Rapid cooling gives small crystals. If you want larger salt crystals that crunch, cool slowly (start with placing in a warm room), and use less saturated brine.
• A lower end temperature results in precipitation of a larger proportion of the salt, probably giving saltier almonds. For less salty almonds, leave in warmer place to cool and/or strain earlier.
  

The good thing about these is that no fat is involved, avoiding greasy almonds. Also, the method allows for easy production of rather large amounts (0.5-1 kg at a time) with a minimum of labour.


Caraway schnaps (aquavit)
The caraway schnaps/aquavit/snaps is inevitable at many Norwegian Christmas dinners. Making one's own (in Norway and Denmark, the term would be "dram" or "krydderdram") is in fact rather easy. Although the flavour might not be as complex as the commercial ones (sherry cask aging is not an option in our home...), I believe that the ones you make at home might be more concentrated in the spice/herb flavour. The directions follow the recipe from Rolf Øvrum:

• 25 ml caraway seeds
• 50 + 450 ml 40% unflavoured alcohol/ethanol (80 proof)
  

Mix caraway seed and 50 ml ethanol in a lidded jar and leave in room temperature for 5-6 days to extract (longer storage times results, according to the literature, in unpleasant turpentine-like flavour). Make sure that the jar is perfectly clean as the alcohol might extract remaining flavour from plastic-lined lids of jars previously used for other foods. Filter through filter paper (paper coffee filter works fine), giving a highly concentrated caraway extract. Dilute with the 450 ml ethanol, rinsing the caraway seeds and filter paper with some of the ethanol in order to recover all the extract. It is perfectly drinkable right away, but will round of well if left to mature, preferably for 3-5 months. Goes well with strong flavoured meats such as mutton or game.

Reference
Øvrum, R.: Akevitt av egen avl. Cappelen Damm 1999.