3 Nov 2015

Gjør det noen forskjell om vannet er noen grader kaldere eller varmere når vi brygger kaffe?

Å brygge kaffe kan være enkelt, men det som skjer når man brygger kaffe, det er en veldig kompleks prosess hvis man bare stikker nesa dypt nok nedi.

Andre molekylær gastronomi-workshop denne høsten ble holdt 26. oktober hos kaffebrenneriet Jacu sine flotte lokaler i Ålesund. Og siden kaffebrygging i all sin enkelhet er såpass komplisert bestemte vi sammen med Anu Hopia som hadde samme workshop samtidig hos brenneriet Paulig i Helsingfors at vi skulle avgrense problemet: vi ville undersøke hvor mye vanntemperaturen gjør for smaken på kaffen som blir brygget. Det sies jo at vannet ideelt sett bør holde 91-94°C når man skal brygge. Men gjør det noen forskjell om det er kokende (100 °C) eller kaldere (noen-og-80 °C)?

Foto: Jacu
Før eksperimentet innledet Anne Birte Bjørdal Hanken fra Jacu med en sekvens om kaffe fra busk til kopp. En kaffebønne har brukt 4-6 måneder fra liten blomst, via mange menneskers harde arbeid, til den ligger i en pose på kjøkkenbenken vår. Hvordan vi behandler den de neste 4-6 minuttene avgjør hvor god kopp kaffe vi får.

Bakgrunnsstoffet denne gangen handlet om ekstraksjon; når smaks-, aroma- og fargestoffer trekkes ut av knuste kaffebønner og løser seg opp i vannet. Brent kaffe inneholder et stort antall ulike stoffer, i følge Illy (2005) mer enn 1000 ulike, som i større eller mindre grad påvirker smak, duft, farge og munnfølelse. Ulike stoffer har ulik løselighet i vann, som her (i kjemisk forstand) er løsemiddelet. De stoffene som er mest løselig i vann løses opp ved lav temperatur, til og med i kjøleskapskaldt vann, mens andre stoffer trenger varmt vann for å løses opp (tenk håndvask: fete fingre sammenlignet med om man har sølt sukkerholdig saft på dem). Det er fire faktorer som avgjør hvilken kaffe man ender opp med, og alle fire handler om ulike sider ved ekstraksjon:
  1. Tid
    • Kort tid gir liten grad av ekstraksjon, lang tid gir stor grad av ekstraksjon. Tenk: dypp en tepose i vann i ett sekund sammenlignet med om den ligger i 10 minutter
  2. Temperatur
    • Høy temperatur vil ekstrahere et bredere utvalg stoffer enn lav temperatur. Tenk: la en tepose ligge i iskaldt vann mens en annen ligger i kokende varmt vann, begge i tre minutter
  3. Kverningsgrad
    • Mer finmalt kaffe gjør at vannet kommer til større del av kaffen, grovmalt kaffe det motsatte. Tenk: brygge kokekaffe med espressomalt kaffe sammenlignet med hele bønner
  4. Dosering
    • Mengde kaffe sammenlignet med mengde vann; på hverdagsspråket "sterkere" og "svakere" kaffe

Disse fire koblet vi så til begrepet ekstraksjonsgrad:
  • Underekstrahert - ekstrahert mindre av kaffen enn ønsket. Dette kan skyldes
    • For kort kontakttid
    • For grov kverningsgrad
    • Overdosert, dvs. for mye kaffe vs. vann ("ikke nok vann til å ta seg av all kaffen")
    • Ikke varmt nok vann
Resultat: tam, svak/"tynn"/"utvannet", for syrlig kaffe, lite sødme.

  • Overekstrahert - ekstrahert flere/mer av stoffene enn ønsket. Dette kan skyldes
    • For lang kontakttid
    • For fin kverningsgrad
    • Underdosert, dvs. for lite kaffe vs. vann (hvert korn blir "sugd tomt")
    • For varmt vann (er dette mulig? Vann koker ved 100 °C. Se nedenfor)
Resultat: bitter, besk og astringent kaffe, gjerne med litt "brent" smak.


  • Passe ekstrahert - ideelt ut fra gitte kriterier, noe som bør gi en balansert kaffe når det gjelder syre, sødme og bitterhet.

CC BY: doubleshot_cz
Måten vi brygget kaffen på var å lage filter-/dryppkaffe med
Hario v60-utstyr; en manuell variant av kaffetrakter der man heller på vannet selv. Vannet kokes opp separat, så jeg var derfor nysgjerrig på hvor raskt vannet i vannkokeren min ble avkjølt når jeg skulle helle det over kaffen: har jeg hastverk før vannet blir for kaldt, eller...? Jeg fylte 750 ml vann i vannkokeren hjemme og kokte opp med et digitalt kjøkkentermometer nedi. Når vannet hadde kokt opp startet jeg stoppeklokka og merket av tida for hver gang temperaturen sank en grad. Det viste seg at det tok mer enn 3 minutter før temperaturen var sunket til 92 °C og hele 9 minutter før den var nede i 84 °C (ikke vitenskapelig utført forsøk).

I forsøket hos Jacu brukte vi, i mikrobrenneriperspektiv, en relativt nøytral kaffe fra El Salvador: Loma Linda som er karakterisert som å ha "frisk og lett blomsterduft, god sødme og fylde", og med smakspreg av "kakao, toffee og søt lakris". Tre personer brygget parallelt, der hver hadde sin starttemperatur på vannet: 84 °C, 92 °C og nykokt vann (ca. 100 °C). De tre bryggene ble kodet A, B og C og de 18 deltakerne smakte kaffen blindt. Tilsvarende ble gjort i Helsingfors med en av Paulig sine kaffesorter.

Vi som deltok i Ålesund var ikke et øvet smakspanel; eksempelvis er det ofte vanskelig å skjelne
mellom bitter og syrlig, fruktig og syrlig osv. Likevel ser vi noen fellestrekk og noen forskjeller mellom den finske og norske prøvesmakingen, og det er både samsvar og kontrast med teorien.

  1. Den laveste temperaturen ser ut til å gi minst fyldig, mest "tam"/"utvannet", kaffe begge steder. Dette stemmer overens med teorien og er det mest markante resultatet
  2. De finske resultatene ser ut til å samsvare bedre med teorien når det gjelder bitterhet (økende bitterhet med økende temperatur)
  3. I den finske gruppa ser sødmen ut til å avta ved høyeste bryggetemperatur. Dette kan skyldes at økt bitterhet og syrlighet overdøver sødmen.
  4. Laveste temperatur gir størst fruktighet hos Jacu. Kan dette skyldes at vi som smakte forvekslet fruktighet med syrlighet?
  5. Idealtemperaturen på 92 °C ser ut til å slå til hos Paulig, mens vi som var på Jacu rangerte denne og den varmeste omtrent likt, dog klart foran den kaldeste. Dette kan også skyldes ulikheter i kaffen mellom Jacu og Paulig (jeg vil gjette at kaffen hos Jacu er lysere brent og dermed har generelt høyere syrlighet og fruktighet).
Mine refleksjoner omkring dette er

  • For utrenede deltakere å vurdere smak er krevende, og kanskje er vurderingskriteriene ikke klare nok til at vi alle tolker dem likt. Dette vil kunne komme med øvelse; i Helsingfors har mange av deltakerne vært med i flere år
  • Bryggene hos Jacu ble brygget av tre ulike personer; hver person hadde sin temperatur. Dette kan lede til systematiske feil, selv om vi to andre etter beste evne hermet etter barista Anne Birthe sin teknikk
  • Bryggeteknikken vi brukte, v60 filterkaffe, gjør at vannet raskt blir avkjølt når man begynner å brygge. Det er starttemperaturen på vannet som er målt, og desto varmere vann desto raskere avkjøles det. Altså vil vannet i de tre bryggene nærme seg hverandre i temperatur underveis i bryggingen
  • Det er en rekke aspekter ved kaffen som ikke ble vurdert, og fokus denne gangen var på smak framfor aroma. Kanskje hadde f.eks. "duftintensitet" vært relevant å ta med fordi et viktig del av kaffeopplevelsen er nettopp aroma

Avslutningsvis tok vi det ut i det ekstreme og prøvesmakte kaldbrygget kaffe. Her testet vi iskaffe laget på to ulike vis: kaffe brygget med vann på 92 °C som deretter ble avkjølt i kjøleskap (brygget av Anne Birthe samme dag), og kaffe brygget av meg med vann på 4 °C i 17-18 timer. Dette siste ble gjort i henhold til fremgangsmåte fra en annen blogg, men i stedet for presskanne brukte jeg helt enkelt ei mugge:
  1. Kaffe kvernet grovt, omtrent som for presskanne
  2. Blandet med kaldt vann i mugge; 200 g kaffe på 1600 g vann (tilsvarer 16 dl)
  3. Mugge plassert i kjøleskap og latt stå i 17-18 timer
  4. Silt og deretter filtrert (dette er vanskelig og jeg måtte filtrere flere ganger fordi filteret gikk tett)
Illustrasjon: Anu Hopia
Også her er det forskjell mellom den finske og den norske gruppa, men det mest slående er at dette er to ganske ulike drikker. I begge tilfellene er bitterheten høyest for varmbrygget kaffe, noe som samsvarer med teorien. Det andre påfallende resultatet er at begge gruppene delt på midten når det gjelder hvilken bryggemetode de foretrekker av de to.

***********************

Neste MG workshop blir 23. november ved avdeling for restaurant- og matfag ved Borgund vidaregåande skole. I Helsingfors vil tema denne gangen vil være gravlaks: har det noe å si om laksen har vært frosset, evt. om det er mulig å grave fisk i fryseren? Kanskje er dette interessant også for oss som tross alt leverer fisken som finnene bruker til sin gravlaks?

No comments:

Post a comment

Please add your comments